Foreningen har sendt brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen og pekt på bl.a. behovet for prioritering av det skogfinske i kommisjonsarbeidet, samtidig som vi ber om et møte i Osloområdet:
Til Sannhets- og forsoningskommisjonen/Fra Skogfinneforeningen, 25. mars 2021
Skogfinneforeningen har nå eksistert et par måneder, og folk melder seg inn praktisk talt daglig. Koronasituasjonen har gjort det vanskelig å ha en god og uttømmende dialog med medlemmene, men kontakten vi har hatt viser at usynliggjøring, tvangsfornorsking og navnenekt er viktige tema som medlemmene ønsker å melde inn til kommisjonen.
Vi har også møtt eksplisitt bekymring for om kommisjonen greier å prioritere skogfinnenes sak siden tyngdepunktet i arbeidet ligger så langt unna, og den aktuelle kompetansen kanskje ikke ble tilstrekkelig vektlagt ved opprettelsen. Flere lurer på om ikke kommisjonen bør søke å forlenge mandatperioden for å komme i mål med en fyldig drøfting også av skogfinnenes sak.
Ellers gjør vi oppmerksom på den rapporten fra Telemarksforsking som kom for et år siden, og som er kritisk til KMDs håndtering av sitt ansvar for minoritetspolitikken. Regjeringens svar på denne foreligger i Stortingsmelding 12 som kom i høst og i disse dager er til behandling i Stortinget. Vi oppfatter denne meldinga som en storstilt ansvarsfraskrivelse og et eksempel på den paternalistiske holdningen vi fremdeles møter. Det er uforståelig at noen minoriteter, den skogfinske inkludert, skal være ute av stand til å delta i arbeidet med utnytting og fordeling av stønadsordninger som er etablert for å støtte minoriteter. Dette er ikke minst ei grov nedvurdering av innsatsen tradisjonsbærere har gjort for å berge skogfinsk musikk, dans og andre kulturuttrykk. Paraplyorganisasjonen «Nasjonale minoriteter i Norge» har levert et velbegrunnet og knusende høringssvar, men det gjenstår å se om Stortinget vil sende meldinga tilbake til regjeringen. Alle disse tre dokumentene ligger samlet i vårt dokumentarkiv på hjemmesida, og bør være en del av det bakteppet kommisjonen må ha in mente.
Vi mener dette viser et klart behov for at kommisjonen bør holde et åpent arrangement på et passende sted i Oslo-området som kan nås også av skogfinner nå bosatt i Akershus, Oslo, Vestoppland og Buskerud. Dette er områdene der vår forening faktisk rekrutterer mest nå. Vi kan bistå med tilrettelegging for et slikt åpent møte så snart Koronasituasjonen gjør det praktisk mulig.
Mvh
for Skogfinneforeningen
Rune H. Bjerke
leder