I Stortingsmelding 12 (2020-2021) fra regjeringa står det:
"Norge ratifiserte i 1999 Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter (rammekonvensjonen)."
"Det internasjonale minoritetsvernet bygger på ikke-diskrimineringsprinsippet og prinsippet om likebehandling. Det betyr at statene er forpliktet til å arbeide for at de nasjonale minoritetene blir likestilt med majoritetsbefolkningen, både formelt og i praksis. I dag er i stor grad de formelle rettighetene til de nasjonale minoritetene på plass i Norge. En utfordring er imidlertid at disse rettighetene ikke alltid følges opp i praksis."
Norge har fem nasjonale minoriteter: tatere, skogfinner, kvener, jøder og rom (sigøynere). Samene regnes i kategorien urfolk.
"Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) trådte i kraft for Norges del i 1998. Kvensk, romanes (språket til romene) og romani (språket til romanifolket/taterne) er anerkjent som minoritetsspråk i Norge etter minoritetsspråkpakten."
Skogfinsk - en gammel finsk dialekt - anses som utdødd og regnes ikke med noen steder, heller ikke i den nye språkloven. Dette til tross for at det eksisterer mengder av steds- og slektsnavn, tekst- og språkbaser og lydopptak, som kan brukes som grunnlag for en revitalisering.