Statssekretær Raymond Robertsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet svarer i Klassekampen 13. mars på kritikken som ble reist mot departementets håndtering av de nasjonale minoritetene i Telemarksforskings rapport "Kulturell berikelse – politisk besvær". Han synes ikke det er nødvendig med mer medbestemmelse for minoritetene.
Les oppslaget her: https://klassekampen.no/utgave/2021-03-13/spilles-ut-pa-sidelinja

Både forskingsrapporten og Stortingsmeldinga som svarer på den, og som nå skal behandles i Stortinget, finner du i vårt Dokumentarkiv. 

Skogfinneforeningen svarer:

DEN PATERNALISTISKE STATEN
Med sitt forsvar for Stortingsmelding 12 og avvisning av Telemarksforsknings kritiske rapport, viser statssekretær Raymond Robertsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet at storsamfunnets paternalisme overfor de nasjonale minoritetene lever i beste velgående etter flere hundre år (Klassekampen 13. mars 2020).

(Innsendt) 

Som et ledd i fornorskninga ønsket myndighetene at skogfinnene skulle bli til nordmenn. Finsk, kvensk og samisk språk, kultur og identitet skulle vike for det store nasjonsbyggingsprosjektet.

 Skolen hadde en sentral rolle i arbeidet med å «gjøre finner til folk», og holdningene i samfunnet gjorde det nok heller ikke så lett å være skogfinsk. Rasebiologiske undersøkelser som tok sikte på å bevise at finnene var et underlegent folk, speiler holdningene som var knyttet til skogfinsk identitet og kultur tidlig på 1900-tallet.

 Skogfinnene dro ganske langt innover i Norge da de først kom til landet. De eldste bosettingene kom i Hurdal/Skrukkelia ca 1650. Det var altså ikke slik at de først slo seg ned nær grensen og deretter gradvis flyttet vestover. Det var for utrygge tider i grensestrøka tidlig på 1600-tallet.

På kartet er de eldste kjente bosettingene markert med rødt, og man ser en sterk konsentrasjon fra Hadeland og sørover mot Drammen. De svarte er boplasser registrert ved Finnemanntallet i 1686. Dette betyr at det har vært et betydelig skogfinsk befolkningsinnslag i det sentrale østlandsområdet for 350 år siden.

 I Stortingsmelding 12 (2020-2021) fra regjeringa står det:

"Norge ratifiserte i 1999 Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter (rammekonvensjonen)."

"Det internasjonale minoritetsvernet bygger på ikke-diskrimineringsprinsippet og prinsippet om likebehandling. Det betyr at statene er forpliktet til å arbeide for at de nasjonale minoritetene blir likestilt med majoritetsbefolkningen, både formelt og i praksis. I dag er i stor grad de formelle rettighetene til de nasjonale minoritetene på plass i Norge. En utfordring er imidlertid at disse rettighetene ikke alltid følges opp i praksis."