Skogfinneforeningen svarer Kulturdepartementets politiske ledelse i Klassekampen onsdag 23. juni 2021:
TA POLITISK STYRING!
Kulturdepartementet fortsetter sin struping av skogfinnene og deres flaggsak: nytt museumsbygg. Statssekretær Emma Lind (V) eksponerer 18.6 sin uvitenhet om hva som foregår i eget departement. Treneringen av Norsk Skogfinsk Museums nybygg har pågått i årevis som en del av avdelingsdirektør Stein Sægrovs masterplan for museumsstrukturen i Norge.
Norsk Skogfinsk Museum skrev 8. juni til Kulturdepartementet og redegjorde for situasjonen byggeprosjektet står i etter departementets trenering. Les brevet her.
images/PDF/NSM_til_KD_8621.pdf
Men har departementet videreformidlet dette? Det virker ikke som om politikerne kjenner til informasjonen her.
Kulturdepartementet har siden statsbudsjettet ble lagt fram i høst, gjort en ny omdreining på skruen som skal tvinge Norsk Skogfinsk Museum inn under regionmuseet Anno. Bevilgede midler holdes tilbake, og byggearbeidet står i stampe. Museumseksjonens "masterplan" skal tvinges igjennom. At dette bryter med den europeiske rammekonvensjonen for nasjonale minoriteter som Norge har sluttet seg til, er uten interesse. Klassekampen rapporterer om situasjonen.
Det er midler igjen på statsbudsjettet for i år til stedsnavninnsamling, en ordning som forvaltes av Språkrådet. Historielag og andre som har interesse og kapasitet til et slikt prosjekt i sitt område, bør se nøyere på veiledningen her: https://www.sprakradet.no/stedsnavninnsamling
Skogfinske stedsnavn er nå nevnt spesielt i utlysingsteksten etter at vi klaget på usynliggjøring. Vi håper dette er et arbeid som kan komme i gang i bygdene vest for Glomma – dette er jomfruelig mark!
I forbindelse med visningen av dokumentarfilmen "Fremmed blod" av Marte Hallem på NRK i vår, ble det kjent at rasebiologene på 1930-tallet grafset i skogfinnene også. En av dem sammenliknet skogfinnene med orangutanger. Les saken her.https://www.nrk.no/innlandet/rasebiologer-forsket-pa-norske-skogfinner
Informasjonsnettverket Finnsam, som også har mange aktive med fra Norge, er i gang med å lage flere dokumentarfilmer om ulike skogfinske svenske bygder.
Vi merker oss også at Uutiset-avdelingen i Sveriges Television SVT de siste månedene har viet skogfinnene stor oppmerksomhet i sine programmer, som går ukentlig på SVT2. Informasjonen er viktig også for oss.
https://www.svt.se/nyheter/uutiset/finnsam-filmer
27. april holdt kulturkomitéen på Stortinget videohøring om Museumsmeldinga. Foreningen sendte inn høringsnotat og deltok dessuten muntlig i møtet.
Høringsnotat fra Skogfinneforeningen:
Skogfinneforeningen ble stiftet 26. januar 2021 og nærmer seg allerede et hundretalls medlemmer. Foreningens formål er ”å fremme skogfinners identitet, rettigheter og deltakelse som nasjonal minoritet, synliggjøre deres historie og kultur, arbeide for revitalisering av språk, og ellers ta opp saker som er forbundet med dette.”
Styrking av Norsk Skogfinsk Museum (NSM) er derfor en kjernesak for foreningen.
Nå er også svenske skogsfinner i gang med å organisere seg. https://www.svt.se/nyheter/uutiset/forbundet-skogsfinnars-intressen-i-sverige-grunda
Rökstugan i Purala, Östmark.
En gjennomgang av den nye foreningens intensjoner finner du her: https://www.minoritet.se/nyforening
Nettverket Nasjonale minoriteter i Norge slår fast at Stortingsmelding 12 som vedtas i morgen er et tilbakeskritt for minoritetene.
Minoritetsorganisasjonene satte sin lit til at Stortingets Kommunal- og forvaltningskomité ville ta hensyn til innspillene de kom med. Men det skjedde ikke. I stedet ber komitéen Stortinget om å vedta meldingen uten endringer.
Dermed blei skuffelsen enda større.
– Jeg reagerer på at de slutter seg til en stortingsmelding som legger til grunn at medbestemmelse ikke er nødvendig for å oppnå effektiv deltakelse. Det sier leder i Norske kveners forbund, Kai Petter Johansen.
Dialogen mellom nasjonale minoriteter og myndighetene har vært dårlig tidligere. Johansen mener den blir neppe styrka som følge av denne stortingsmeldingen.
Om to år er det 200 år siden C.A. Gottlund dro til kongen i Stockholm med et følge på 6 norske og 6 svenske skogfinner for å be om noen særskilte tiltak for den skogfinske befolkningen på begge sider av grensa. De hadde med seg en petisjon underskrevet av 600 skogfinner. De ønsket bl.a. å få opprettet et eget finskspråklig prestegjeld. (Se Magnus Bernhardsens masteroppgave i Dokumentarkivet, s. 14–15.)
Men dette var for sterk kost for kongen. Det var rent ut sagt opprørsk, og delegasjonen, som kom fram til Stockholm 21. april 1823, fikk døra smelt igjen. Om dette skriver professor Einar Niemi:
"Gottlund-opprøret er et unntak, der den etniske dimensjonen spilles nærmest dramatisk ut, som et av de tidligste etniske "opprør" i skandinavisk historie."
Kan vi ha en jubileumsfeiring i sikte her?
Og peker ikke 21. april seg med dette ut som "Skogfinnedagen"?
Foreningen har sendt brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen og pekt på bl.a. behovet for prioritering av det skogfinske i kommisjonsarbeidet, samtidig som vi ber om et møte i Osloområdet:
Til Sannhets- og forsoningskommisjonen/Fra Skogfinneforeningen, 25. mars 2021
Skogfinneforeningen har nå eksistert et par måneder, og folk melder seg inn praktisk talt daglig. Koronasituasjonen har gjort det vanskelig å ha en god og uttømmende dialog med medlemmene, men kontakten vi har hatt viser at usynliggjøring, tvangsfornorsking og navnenekt er viktige tema som medlemmene ønsker å melde inn til kommisjonen.
I dette radiointervjuet forteller Dagfinn Høybråten om opprettelsen av Sannhets- og forsoningskommisjonen og arbeidet deres med å avdekke virkningene av fornorskingspolitikken overfor samer, kvener og skogfinner.
Mange har lite kjennskap til dette. Vi oppfordrer alle som har noe å fortelle, om å kontakte kommisjonen. Mange av våre medlemmer har allerede gjort det.
Kommisjonen kan kontaktes via e-post: