Foreningen har sendt brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen og pekt på bl.a. behovet for prioritering av det skogfinske i kommisjonsarbeidet, samtidig som vi ber om et møte i Osloområdet:

Til Sannhets- og forsoningskommisjonen/Fra Skogfinneforeningen, 25. mars 2021

Skogfinneforeningen har nå eksistert et par måneder, og folk melder seg inn praktisk talt daglig. Koronasituasjonen har gjort det vanskelig å ha en god og uttømmende dialog med medlemmene, men kontakten vi har hatt viser at usynliggjøring, tvangsfornorsking og navnenekt er viktige tema som medlemmene ønsker å melde inn til kommisjonen.

Les mer: Sannhetskommisjonen og det skogfinske

I dette radiointervjuet forteller Dagfinn Høybråten om opprettelsen av Sannhets- og forsoningskommisjonen og arbeidet deres med å avdekke virkningene av fornorskingspolitikken overfor samer, kvener og skogfinner.

Mange har lite kjennskap til dette. Vi oppfordrer alle som har noe å fortelle, om å kontakte kommisjonen. Mange av våre medlemmer har allerede gjort det.

Hør radiointervjuet her.

Kommisjonen kan kontaktes via e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. De har egen nettside her: https://uit.no/kommisjonen

Statssekretær Raymond Robertsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet svarer i Klassekampen 13. mars på kritikken som ble reist mot departementets håndtering av de nasjonale minoritetene i Telemarksforskings rapport "Kulturell berikelse – politisk besvær". Han synes ikke det er nødvendig med mer medbestemmelse for minoritetene.
Les oppslaget her: https://klassekampen.no/utgave/2021-03-13/spilles-ut-pa-sidelinja

Både forskingsrapporten og Stortingsmeldinga som svarer på den, og som nå skal behandles i Stortinget, finner du i vårt Dokumentarkiv. 

Skogfinneforeningen svarer:

DEN PATERNALISTISKE STATEN
Med sitt forsvar for Stortingsmelding 12 og avvisning av Telemarksforsknings kritiske rapport, viser statssekretær Raymond Robertsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet at storsamfunnets paternalisme overfor de nasjonale minoritetene lever i beste velgående etter flere hundre år (Klassekampen 13. mars 2020).

Les mer: Spilles ut på sidelinja

(Innsendt) 

Som et ledd i fornorskninga ønsket myndighetene at skogfinnene skulle bli til nordmenn. Finsk, kvensk og samisk språk, kultur og identitet skulle vike for det store nasjonsbyggingsprosjektet.

 Skolen hadde en sentral rolle i arbeidet med å «gjøre finner til folk», og holdningene i samfunnet gjorde det nok heller ikke så lett å være skogfinsk. Rasebiologiske undersøkelser som tok sikte på å bevise at finnene var et underlegent folk, speiler holdningene som var knyttet til skogfinsk identitet og kultur tidlig på 1900-tallet.

Les mer: Fornorskingspolitikken

 I Stortingsmelding 12 (2020-2021) fra regjeringa står det:

"Norge ratifiserte i 1999 Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter (rammekonvensjonen)."

"Det internasjonale minoritetsvernet bygger på ikke-diskrimineringsprinsippet og prinsippet om likebehandling. Det betyr at statene er forpliktet til å arbeide for at de nasjonale minoritetene blir likestilt med majoritetsbefolkningen, både formelt og i praksis. I dag er i stor grad de formelle rettighetene til de nasjonale minoritetene på plass i Norge. En utfordring er imidlertid at disse rettighetene ikke alltid følges opp i praksis."

Les mer: Nasjonal minoritet