I slutten av november var Skogfinneforeningen, sammen med representanter for de andre nasjonale minoritetene og urfolk, invitert til møte med Bergen kommune for å etablere et samarbeid. Styremedlem Sigrid Monsen Alvestad møtte for Skogfinneforeningen. Det ble et svært positivt møte, der ordfører Marit Warncke presiserte at Bergen skal være en åpen og inkluderende by for alle.
I dag er kontrakten om bygging av nybygget signert. Kontrakten er innafor kostnadsramma som er fastsett av Kulturdepartementet. Byggestart vert om lag 1.mars 2024 og byggetida er stipulert til 13 månader.
Etter det må den faste utstillinga monterst. Opning av bygget vert då i midten eller slutten av august 2025.
Les detaljane om nybygget og museet i pressemeldinga frå museet.
Norsk Skogfinsk Museum har, som alle andre, laga sitt innspel til statsbudsjettet for 2025. Plan for Norsk Skogfinsk Museum - Til budsjettet for 2025 vart sendt 23. november 2023 og er eit særleg viktig dokument ettersom museet jo skal flytte inn i nybygget sitt sommaren 2025. Eit nytt museumsbygg vil jo stille heilt andre krav til organisering av utstilling og betjening av publikum enn no.
Forliket om statsbudsjett mellom Ap, Sp og SV ga ein ekstra million til Norsk Skogfinsk Museum. I framlegget frå regjeringa vart ei påplussing på to millionar som kom i Revidert budsjett for 2023 gjort varig.
Også i Østfold finnes det skogfinner – og interesse for den skogfinske kulturen. Det viste seg da BUL Sarpsborg og Østfold mållag inviterte til Finnskogkveld på Matstova onsdag 15. november. (Alle foto: Hilde Løvlien)
Skogfinneforeningen krev fem millionar meir til skogfinske føremål i Statsbudsjettet for 2024. Foreininga krev eit løft i driftsmedelen til Norsk Skogfinsk Museum med tre millionar kroner. Dessutan krev dei to millionar i driftsstøtte til organisasjonane for skogfinnane.
Kravet er sett fram i eit brev til partia på Stortinget.
«Nok er nok!» Med et slikt utvetydig imperativ satte Wenche Blomberg øvrigheta på plass i sangen hun skreiv på vegne av alle skogfinner. Det samme tenkte hun kanskje med seg sjøl da hun kjente at det ikke var mer pust igjen i kroppen i forrige uke. Nå er Wenche borte, og det blei med ett så underlig stille.
Tyskernes utryddingsplaner for uønskede folkegrupper gjaldt ikke bare jødene. I 1943 ble planene også gjort gjeldende for okkuperte områder. Og i den norske forvaltningen satt det iherdige sjeler som jobbet for å opprette en konsentrasjonsleir for romani/romfolk som mellomstasjon før eksport til utryddingsleirene i Polen. Les artikkelen fra Dagsavisen her.