Østbråten i Nordmarka

Østbråten          
Østbråten/Østbråtan - en perle i Nordmarka og i Lunner Kommune

Av Gunnar Sannerud (foto 1, 4, 5 og 6)
 
En fin solskinnsdag gikk turen til Østbråten, en av Nordmarkas høyestliggende tidligere boplasser, beliggende mere enn 500 moh. En fin plass, men kanskje ikke så kjent som sin nabo, Katnosa.
Navnet tyder på at plassen opprinnelig er ryddet ved bråtebrenning, dvs sannsynligvis en opprinnelig finneplass ifra 1600-tallet.

 
Plassen skal igjen ha blitt ryddet omkring 1800, med et areal på ca 60 dekar, og skal ha hatt 4-5 kuer og noen få hester.
Da min familie flyttet fra Elgstøa i 1954, ble 2 av kuene overtatt av forpakterne på Østbråten.
Fast veiforbindelse mot Katnosa og Gjerdingen/Stryken fikk plassen først på 1920-tallet.

østbråten
 Fra Aabels bok "Nordmarksfolk".
 
I dag kan man beskue en forholdsvis moderne snøplog på Snøploghøgda. Etter at veien ble anlagt, stod det en treplog på omtrent samme sted. Østbråten hadde ansvaret for å holde strekningen Gjerdingsdammen-Katnosa åpen på vinterstid. Til det ble flere hester benyttet til å dra plogen. Det at plogen var plassert på veiens høyeste punkt, gjorde at man fikk nedoverbakke i begge retninger, og dermed en lettere jobb for hestene.
 
Det skal vissnok ha vært påvist finnegraver øverst i Lykkjehaugen. Jeg vandret en god stund i aktuelt område uten å finne noen avgjørende bevis for noen graver.
Etter bortimot 400 år er vel eventuelle spor vanskelig å oppdage.
 
Fant imidlertid i skogen ovenfor husene, et område hvor det i bakkehelningen tydelig var gravd ut ca 2 x1 m "hyller". Om dette skulle være finnegraver, kan vel heller være tvilsomt. Sannsynligvis befinner de seg på den åpne sletta lengre opp i bakken. Høyt gress på denne årstiden gjør det imidlertid vanskelig å oppdage slike ting.
Ifølge Sverre Grimstad's bok skal det være tuer og hauger som indikerer finnegraver øverst i innmarka.
Under vandringen ser jeg mange rydningsrøyser opp i Lykkja, noe som indikerer at her har det vært nedlagt mange timer med hardt arbeid.
Østbråten 

 
Folkene på Østbråten har vært forpaktere under skogeierfamiliene Wedel Jarlsberg og Løvenskiold, muligens også Anker. Hovedbeskjeftigelsen har vært arbeid i skogen, slik som hugging, tømmertransport med hest og fløting. I onnene var det arbeid på plassen.
Det er også nevnt at plassen tidligere mottok turister for overnatting, som også kan ha vært et lite bidrag til økonomien.
 
Egil Aabel nevner i sin bok at Anders Johnsen, beboer i 1849, var fløter og kullveddriver.
Sannsynligvis var han ansvarlig for å få fløtet hugget trevirke ned vassdraget til Bogstad/Fossum hvor den endelige kullbrenningen ble foretatt i alt 7 kullmiler. En annen mulighet er at han var ansvarlig for kullmilene som er funnet i området ved Grimsvann, inkludert trevirkehogging, kullbrenning og kulltransport til Hakadal.
I perioden 1877 til 1963 drev i alt 4 generasjoner plassen Østbråten. Også på naboplassene Katnosa og Elgstøa var det også sønn eller datter av forpakter som overtok forpakteransvaret gjennom denne perioden. Dette må ha ført til et spesielt sterkt samhold mellom plassene i området.
 

Foto: Nasjonalbiblioteket
 
Beboerne på disse plassene er tidligere beskrevet som svært musikalske, og det er beretninger om musikalske sammenkomster med konserter og mye annet sosialt samvær. Plassene, sammen med Sandungskalven, Gjerdingen og Finnstad, delte på ansvaret med omgangsskole.
De som skulle gjennomgå konfirmasjonsforbredelser og konfirmasjon måtte gå den lange veien igjennom skogen til Lunner/Ballangerud. Ingen spøk i en tidsperiode hvor det fremdeles lusket bjørn i området!
I perioden 1919 - 1947 var det fast skole på Gjerdingsdammen.
Etter 1955 ble skolebarn i området skysset til Harestua skole med drosje. Dette varte så lenge det var bosatte skolebarn i området til litt ut på 60-tallet.
I begynnelsen av 60-tallet ble plassen, som så mange andre Nordmarksplasser, tilplantet med granplanter. Heldigvis ble mye av området hugget for noen få år siden, men området bærer fortsatt preg av at det har vært tilplantet i form av mange stubber.
Julen 1956 var spesiell. El-verket hadde fullført e-traseen fra Sandungen/Sandungskalven over Brandtjernshøgda og strømmen var tilkoblet. Mange fine og nyttige julegaver var nok under treet den gangen.
 Østbråten

Hovedhuset hadde opprinnelig kun kjøkken og to små soverom. I 1916 kom et tilbygg med stue og et bryggerhus, og i 1952 fikk hovedhuset påbygg med 2 soverom i 2 etg. Stabburet tatt ned i 1963 da forpaktningen tok slutt. Låven ble bygget 1907, og ble revet i 1994.
 

For mere informasjon om personer etc tilknyttet plassen, anbefales å lese tidligere forstmester hos Løvenskiold, Egil Collett Aabel's bok, fritt tilgjengelig på nettet med følgende link:
Nordmarksfolk : plasser og slekter gjennom 300 år (nb.no)
https://www.nb.no/items/ca351c965bcc71746f3ed5e44cce834f...
 
Artikkelen er med forfatterens tillatelse gjengitt fra Lunner historielags Facebook-gruppe.