Bli medlem!

 

  

 

 

 

 

Språk, reis deg! Om revitalisering av skogfinsk språk

(Innsendt) Skogfinneforeningen har vedtatt en resolusjon om revitalisering av det skogfinske språket. Hva innebærer det egentlig? 

Skogfinsk blir ikke lenger brukt i dagligtale, og noen vil argumentere med at språket som sådan er «dødt». Men det er fortsatt i daglig bruk i form av stednavn, slektsnavn, og runesanger, samt musikk.  Flere og flere får øynene opp den språklige kulturarven og betydningen den har som identitetsbærer for den skogfinske minoriteten. 

Men er skogfinsk egentlig «et språk»? Det er åpentbart språk, spørsmålet er om det er et eget språk.

Grensene mellom språk og dialekt er ofte utydelige. Skogfinnene tok med seg egne dialekter fra Finland, som fikk utvikle seg nesten uten påvirkning fra Finland i over 300 år. Lånord fra norsk og svensk ble over tid integrert inn i skogfinsk språk og disse var lokalt relevante. Rundt 1900 var et stor interesse fra finske språkforskere, som foretok flere studie- og innsamlingsreiser til norsk og svensk Finnskog. Dette illustrerer at skogfinsk på dette tidspunktet var noe annet enn den finsk som ble snakket og skrevet i Finland. Om skogfinsk skal ha status som eget språk, eller som en finsk dialekt, er en egen diskusjon som ikke trenger være avgjørende for spørsmålet om en skogfinsk språklig revitalisering. Det språket skogfinneforeningen ønsker revitalisert er det språket som ble snakket av våre forfedre da det gikk tapt gjennom en periode på ca. 100 år, mellom 1850 og 1950.  

 Revitalisering av skogfinsk betyr ikke at man har til hensikt  å bytte ut norsk eller svensk som dagligspråk. Det handler om å ta tilbake noe som er tapt, og som kommer i tillegg til de språk vi alle snakker til daglig. Det finnes en kulturforståelse og et måte å se og tenke på verden som er  innbakt i språket, og som ikke så enkelt lar seg oversette til norsk eller svensk.  

Kvensk institutt beskriver dette slik: 

 «Språk er ikke bare en samling av lyder, ord og grammatiske strukturer.  Ethvert språk inneholder en enorm mengde med informasjon om sine næromgivelser og formidler et helt verdensbilde. Informasjonen er unik og kan ikke fullkomment uttrykkes på et annet språk. Språkdød er en menneskelig tragedie, som fattiggjør menneskehetens kultur og kunnskapen den er i besittelse av.» (https://www.kvenskinstitutt.no/sprak/om-minoritetssprak/revitalisering/)

 Språket har en viktig rolle som kulturbærer. Ved å revitalisere skogfinsk språk vil det bli enklere for skogfinner i dag å videreføre den kulturelle arven fra våre forfedre. Vi vil enklere kunne forstå og kjenne igjen tenkemåter, symboler, tolke sanger og runer, og forstå våre slektsnavn og stedsnavn. Og det vil bli lettere for oss å videreføre dette til kommende generasjoner.  

 Språket er også et av våre viktigste kulturminner. Som røykstuer settes i stand, vedlikeholdes, og fredes for fremtiden, er språket bærer av den viktige immaterielle kulturarven.  

Språkrådet uttrykker det slik: 

 «I vår tid arbeider man for å ta vare på språk slik man verner om materielle kulturminner. Språkene er kulturelle uttrykk som gir oss kunnskap om det å være menneske. De er et bindeledd mellom fortiden og nåtiden, både for enkeltmennesket og for samfunnet. Dessuten har Norge forpliktet seg til å ta vare på minoritetsspråk gjennom internasjonale avtaler, først og fremst Minoritetsspråkpakten.»

(https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2015/spraknytt-12015/nar-sprak-skal-reise-seg/)

 Skogfinsk har ikke status som minoritetsspråk i Norge i dag. 

 Et viktig første steg i revitaliseringen av skogfinsk språk er å få oversikt over og gjøre tilgjengelig det omfattende materialet som allerede finnes. Innsamlede ordsedler, tekster og brev må bearbeides og publiseres med forklaringer og oversettelser slik at flere får muligheten til å lære og forstå. På sikt bør det utarbeides en ortografi for skogfinsk språk, samt en ordbok, og en tekstsamling. 

Målet er ikke at hver enkelt skogfinne skal kunne snakke skogfinsk språk flytende, men at man i alle fall skal kunne bli fortrolig med elementer av det, kanskje bruke skogfinske ord og uttrykk, synge skogfinske sanger eller annet som er relevant for den enkelte er ikke en uoppnåelig målsetning.  

Betydningen for skogfinsk kulturarv og identitet av et slikt initiativ vil være uvurderlig. 

Kaisa