Skogfinnenes historie på Hadeland blir illustrert ved musikk, kåseri og sang. Per Schanke, Gisle Sløtte og Stein Buan musiserer omkring finneinnvandring. Hadelands folkemuseum kl. 19 onsdag 15. juni.

Skrukkelia som kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse,  og bruk av arkeologiske metoder for å øke kunnskap, formidle og beskytte kulturminner og kulturmiljøer

Av Reidun Marie Aasheim og Marianne Johansson, arkeologer i Viken fylkeskommune

Av Bjørn Sandberg

Jordhuset - det første husværet - på finnebruket Gjødingseterenga. På bildet er lokalhistoriker Åsmund Bjørhus (1924-2020) som var meg med på mange GPS-registreringer.

Innvendige mål i rommet er 4.30 x 3,10 m. Det første husværet til skogfinnene var antakelig “bustegrana” der stokkvarmen var plassert ved en stein som kastet strålvarmen tilbake. Her ble det også varmet flate steinheller som ble stukket inn under måsafellen under sengeleiet. Seinere ble det hus av jord og tre, alt etter tida som sto til rådighet. Raskeste måten å komme under tak før frost og vinter satte inn, var å lage ei jordkoie med ildsted midt i rommet. Koia ble gravd inn i en bakkeskråning med vegger av jord og stein, og kanskje et par-tre tømmervarv på toppen, og med røykåpning i taket. Vi antar at mange finner bodde i slike jordhus til de hadde fått laftet seg opp ei tømmerstue. På flere finneplasser i Hurdal finner vi fortsatt spor av slike jordkoier – lokalt kalt “jordkott”. Mange er gjenraste, men enkelte er fortsatt godt synlige.

Program 2022

Riksantikvaren er ganske gode på folkeopplysning. De har bl.a. noe de kaller "Riksantikvartimen", der de tar opp aktuelle temaer om kulturminner, kulturmiljø og landskap. 2. juni handler det om "Gamle veier og veifar". Bare å logge seg inn kl. 9. Se mer her.