Alle som kjenner skogfinsk tilhørighet, og/eller stiller seg solidarisk med skogfinnenes sak, støtter formålsparagrafen og betaler kontingent, kan bli medlem.
Verveløpeseddel er nå tilgjengelig. Del ut der det er mye folk, eller heng opp på tavler og stolper. Bestill fra Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Du betaler bare for porto.
Tidsskriftet Primitive tider har publisert en serie podcaster under tittelen "Arkeologi på rappen". I denne podcasten orienterer Ingunn Holm hos Riksantikvaren grundig om svedjing med utgangspunkt i undersøkelser bl.a. på Snellingen i Lunner kommune.
https://soundcloud.com/svedjing-minoritetsprosjektet-Snellingen
Informasjonsnettverket Finnsam, som også har mange aktive med fra Norge, er i gang med å lage flere dokumentarfilmer om ulike skogfinske svenske bygder.
Vi merker oss også at Uutiset-avdelingen i Sveriges Television SVT de siste månedene har viet skogfinnene stor oppmerksomhet i sine programmer, som går ukentlig på SVT2. Informasjonen er viktig også for oss. https://www.svt.se/nyheter/uutiset/finnsam-filmer
Dikteren Thor Sørheim deler denne teksten med oss. Den ble framført av ham både på Peli poikki-kvelden i oktober 2020, og ved demonstrasjonen som museumsaksjonen gjennomførte utafor Kulturdepartementet i desember 2016.
INGEN VISDOM UTEN MUSEUM
Da Fisker’n fra Midtbu ved Høversjø i Hurdal
så at det sto en mann inne på land og viftet med øksa,
27. april holdt kulturkomitéen på Stortinget videohøring om Museumsmeldinga. Foreningen sendte inn høringsnotat og deltok dessuten muntlig i møtet.
Høringsnotat fra Skogfinneforeningen:
Skogfinneforeningen ble stiftet 26. januar 2021 og nærmer seg allerede et hundretalls medlemmer. Foreningens formål er ”å fremme skogfinners identitet, rettigheter og deltakelse som nasjonal minoritet, synliggjøre deres historie og kultur, arbeide for revitalisering av språk, og ellers ta opp saker som er forbundet med dette.”
Styrking av Norsk Skogfinsk Museum (NSM) er derfor en kjernesak for foreningen.
Republikken Finnskogens regjering melder i dag at Finnskogdagene 2021 utsettes til 3.-5. september.
FINNSKOGUTSTILLINGEN
holdes likevel til fastsatt dato 9.-11. juli i Svullrya.
Nå er også svenske skogsfinner i gang med å organisere seg. https://www.svt.se/nyheter/uutiset/forbundet-skogsfinnars-intressen-i-sverige-grunda
Rökstugan i Purala, Östmark.
En gjennomgang av den nye foreningens intensjoner finner du her: https://www.minoritet.se/nyforening
Nettverket Nasjonale minoriteter i Norge slår fast at Stortingsmelding 12 som vedtas i morgen er et tilbakeskritt for minoritetene.
Minoritetsorganisasjonene satte sin lit til at Stortingets Kommunal- og forvaltningskomité ville ta hensyn til innspillene de kom med. Men det skjedde ikke. I stedet ber komitéen Stortinget om å vedta meldingen uten endringer.
Dermed blei skuffelsen enda større.
– Jeg reagerer på at de slutter seg til en stortingsmelding som legger til grunn at medbestemmelse ikke er nødvendig for å oppnå effektiv deltakelse. Det sier leder i Norske kveners forbund, Kai Petter Johansen.
Dialogen mellom nasjonale minoriteter og myndighetene har vært dårlig tidligere. Johansen mener den blir neppe styrka som følge av denne stortingsmeldingen.
Om to år er det 200 år siden C.A. Gottlund dro til kongen i Stockholm med et følge på 6 norske og 6 svenske skogfinner for å be om noen særskilte tiltak for den skogfinske befolkningen på begge sider av grensa. De hadde med seg en petisjon underskrevet av 600 skogfinner. De ønsket bl.a. å få opprettet et eget finskspråklig prestegjeld. (Se Magnus Bernhardsens masteroppgave i Dokumentarkivet, s. 14–15.)
Men dette var for sterk kost for kongen. Det var rent ut sagt opprørsk, og delegasjonen, som kom fram til Stockholm 21. april 1823, fikk døra smelt igjen. Om dette skriver professor Einar Niemi:
"Gottlund-opprøret er et unntak, der den etniske dimensjonen spilles nærmest dramatisk ut, som et av de tidligste etniske "opprør" i skandinavisk historie."
Kan vi ha en jubileumsfeiring i sikte her?
Og peker ikke 21. april seg med dette ut som "Skogfinnedagen"?
Foreningen har sendt brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen og pekt på bl.a. behovet for prioritering av det skogfinske i kommisjonsarbeidet, samtidig som vi ber om et møte i Osloområdet:
Til Sannhets- og forsoningskommisjonen/Fra Skogfinneforeningen, 25. mars 2021
Skogfinneforeningen har nå eksistert et par måneder, og folk melder seg inn praktisk talt daglig. Koronasituasjonen har gjort det vanskelig å ha en god og uttømmende dialog med medlemmene, men kontakten vi har hatt viser at usynliggjøring, tvangsfornorsking og navnenekt er viktige tema som medlemmene ønsker å melde inn til kommisjonen.
I dette radiointervjuet forteller Dagfinn Høybråten om opprettelsen av Sannhets- og forsoningskommisjonen og arbeidet deres med å avdekke virkningene av fornorskingspolitikken overfor samer, kvener og skogfinner.
Mange har lite kjennskap til dette. Vi oppfordrer alle som har noe å fortelle, om å kontakte kommisjonen. Mange av våre medlemmer har allerede gjort det.
Kommisjonen kan kontaktes via e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. De har egen nettside her: https://uit.no/kommisjonen
Statssekretær Raymond Robertsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet svarer i Klassekampen 13. mars på kritikken som ble reist mot departementets håndtering av de nasjonale minoritetene i Telemarksforskings rapport "Kulturell berikelse – politisk besvær". Han synes ikke det er nødvendig med mer medbestemmelse for minoritetene.
Les oppslaget her: https://klassekampen.no/utgave/2021-03-13/spilles-ut-pa-sidelinja
Både forskingsrapporten og Stortingsmeldinga som svarer på den, og som nå skal behandles i Stortinget, finner du i vårt Dokumentarkiv.
Skogfinneforeningen svarer:
DEN PATERNALISTISKE STATEN
Med sitt forsvar for Stortingsmelding 12 og avvisning av Telemarksforsknings kritiske rapport, viser statssekretær Raymond Robertsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet at storsamfunnets paternalisme overfor de nasjonale minoritetene lever i beste velgående etter flere hundre år (Klassekampen 13. mars 2020).
(Innsendt)
Som et ledd i fornorskninga ønsket myndighetene at skogfinnene skulle bli til nordmenn. Finsk, kvensk og samisk språk, kultur og identitet skulle vike for det store nasjonsbyggingsprosjektet.
Skolen hadde en sentral rolle i arbeidet med å «gjøre finner til folk», og holdningene i samfunnet gjorde det nok heller ikke så lett å være skogfinsk. Rasebiologiske undersøkelser som tok sikte på å bevise at finnene var et underlegent folk, speiler holdningene som var knyttet til skogfinsk identitet og kultur tidlig på 1900-tallet.
Flesk, skrädmjöl (havremjøl) og tyttebær er ingredienser i flere slags tradisjonell skogfinnemat, først og fremst det som er kjent som
"flesk og motti"(eller omvendt).
Her er etpar oppskrifter:
https://finnskogseyes.bloggnorge.com/2011/01/16/oppskrift-pa-motti/
Flere oppskrifter:
Skogfinnene dro ganske langt innover i Norge da de først kom til landet. De eldste bosettingene kom i Hurdal/Skrukkelia ca 1650. Det var altså ikke slik at de først slo seg ned nær grensen og deretter gradvis flyttet vestover. Det var for utrygge tider i grensestrøka midt på 1600-tallet.
På kartet er de eldste kjente bosettingene markert med rødt, og man ser en sterk konsentrasjon fra Hadeland og sørover mot Drammen. De svarte er boplasser registrert ved Finnemanntallet i 1686. Dette betyr at det har vært et betydelig skogfinsk befolkningsinnslag i det sentrale østlandsområdet for 350 år siden.
I Stortingsmelding 12 (2020-2021) fra regjeringa står det:
"Norge ratifiserte i 1999 Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter (rammekonvensjonen)."
"Det internasjonale minoritetsvernet bygger på ikke-diskrimineringsprinsippet og prinsippet om likebehandling. Det betyr at statene er forpliktet til å arbeide for at de nasjonale minoritetene blir likestilt med majoritetsbefolkningen, både formelt og i praksis. I dag er i stor grad de formelle rettighetene til de nasjonale minoritetene på plass i Norge. En utfordring er imidlertid at disse rettighetene ikke alltid følges opp i praksis."
Styret skal ha videomøte med Sannhets- og forsoningskommisjonen tirsdag 11. mai.
har i årene 2016-2020 prioritert skogfinske kulturminner for fredning. Les om røykstua og fredning av Askosberget her: https://www.riksantikvaren.no/den-skogfinske-roykstua/
Nettverksorganisasjonen Nasjonale minoriteter i Norge har sendt et grundig høringssvar til Stortingsmelding 12. Du finner det i Dokumentarkivet.
Foreningen har bedt Byantikvaren i Oslo om å bringe på det rene om noen av de kommunale landbrukseiendommene i Maridalen som det nå skal opprettes nye forpakteravtaler for, kan ha en skogfinsk opphavshistorie.
Vi har anmodet Nasjonalbiblioteket om å skanne C.A. Gottlunds reisebeskrivelser fra Finnskogene 1821 som et viktig kildeskrift for skogfinsk historie. De har sagt ja, og lagt den i skannekøen.
